Helle – Masseproduksjon av håndlagde kniver

Helle har etter hvert etablert seg som et kjent knivmerke innenlands så vel som utenlands. De har fått mye ros, spesielt for sitt trelags stål, som gir en sylkvass egg. Et søk på nettet der forskjellige kniventusiaster tester og vurderer Helle sine forskjellige modeller, gir en blandet mix av alt fra de som betrakter knivene som noe av det beste i verden, til de som mener de er overpriset og slurvete laget. Det påpekes også at det er for store kvalitetsforskjeller mellom to like kniver.

Jeg har selv hatt og har en del Helle kniver. Først og fremst fordi jeg mener at det er gode kniver med et bra stål. I alle fall har det vært det til nå. Jeg ser at de er begynt å eksperimentere med nye ståltyper, også i kjente knivmodeller som før har hatt det kjente trelags stålet. Om dette er for å redusere kostnader, eller om det er en faktisk forbedring er jeg litt usikker på. Det er i alle fall ingen selvfølge at du får det kjente trelagsstålet deres lengre hvis du kjøper en ny Helle kniv.

OG det bør du gjøre, skaffe deg en Helle kniv. Det er tross alt en norskprodusert kniv. På en måte en del av kulturarven vår. Meg bekjent er det vel bare Helle, Brusletto og Strømmeng av de store produsentene, som fremdeles lager knivene sine her i landet. Andre har flyttet produksjonen eller kjøpt produksjonskapasitet hos andre, for å produsere knivene sine.

Kvalitetsvariasjonen på knivene er snarere et resultat av manuelle prosesser under tidspress, enn valg av materialer. Det er med andre ord finishen som varierer mest, selv om det ikke er uvanlig å finne skjevslipte kniver, uten at dette igjen har noe betydning for knivens bruksegenskaper.

Finnish kan en ofte gjøre noe med selv. Selv både sliper og pusser jeg skaftene slik at de blir jevne og fine før jeg metter dem med treolje. Skinnslirene impregnerer jeg slik at de holder fasongen bedre og vannet ute. Mange mener at såpass dyre knive som Helle, bør være helt strøkne når man kjøper dem. Jeg synes at det å gjøre noe selv med knivene, gjør dem litt mer personlige.

En god del av produksjonsprosessene hos Helle er enda utført manuelt av dyktige medarbeidere. Slik sett kan de betraktes som håndlagde, derfor den opplevde kvalitetsforskjellen. For å unngå den skuffelsen enkelte opplever når de får tilsendt en Helle kniv, er å ikke kjøpe den på nett. Det er greit å stå i et utsalg og vurdere tilsynelatende like kniver mot hverandre. Sjansen for å bli fornøyd er slik sett større.

Når vi skulle skaffe oss en liten lett turkniv, var derfor Helle et naturlig valg. Kniven ble valgt ut på et utsalg. Slik fikk vi en kniv som ble veldig fin etter litt stell og puss. At valget falt på modellen Fossekallen er rett og slett fordi det var den minste av knivene de hadde for salg. Det faktum at kniven ble handlet inn på Jan Mayen har selvsagt også noe å si. Fossekallen er en «rat tange» kniv, og følgelig dårligere egnet til batonering en fulltangekniver. Jeg har sett flere forskjellige rat tange kniver knekke under slikt arbeid, også samekniver. Det kan derfor være hensiktsmessig å holde løst i skaftet og slå rett oppå knivryggen for å unngå merbelastning på skaftet.

Vi bruker kniven på lettvekts turer, eller korte turer der sannsynligheten for tyngre knivarbeid er minimal. Det er da ikke nødvendig å drasse på SRKen, og en Helle kniv er tross alt mer dekorativ og «koselig» å ha i beltet eller på sekken enn en feltkniv laget for å velte traktorer (se SRK).

Kniven har et relativt tynt blad som er ypperlig til mattilberedning og annet finarbeid. Skaftet er i minste laget selv for meg som har relativt små hender. De som sleper med seg never på størrelse med dasslokk, bør med andre ord lete etter kniv blant andre modeller enn Fossekallen. Fossekallen er for øvrig en av modellene som har fått nytt knivstål. De har valgt 12c27 som ikke på noen måte er noe dårlig stål, men på en Helle virker det kjipere enn det gamle egenproduserte trelagsstålet.

Vi har opplevd at bladet har begynt å ruste, uten at det kan tilskrives slendrian eller stor luftfuktighet. Kniven har blitt behandlet slik at det ikke så langt har vært nødvendig å slipe den opp. Det virker også som om skaftet er i ferd med å løsne. Ved å rikke litt på det mens man holder det til øret høres en liten kneppelyd som ikke skal være der. Så langt lar det seg ikke merke ved bruk eller på annen måte. Og igjen! Kniv er først og fremst et bruksredskap. Havarerer den, kan man alltids skaffe en ny.

PRIS er da selvsagt av betydning. Knivene til Helle har begynt å bli dyre. For mange gjenspeiler høy pris eksklusivitet. Til og med på bruktmarkeder som Finn.no, forlanger folk ofte latterlig høye priser for Hellekniver. Men det er som regel lett å prute ned til rundt halvparten av prisforlangende, hvis folk virkelig ønsker å kvitte seg med kniven.

Vi foretrekker å kjøpe brukt. Oftest ender man opp med omtrent ubrukt utstyr, til en langt hyggeligere pris enn det er å kjøpe nytt. Omsetting av utstyr som ikke er i bruk, reduserer behovet for ny produksjon. Sett i et tidsriktig bærekraftperspektiv er det med andre ord en vinn vinn situasjon for både kjøper, selger og miljøet. Ren glede rett og slett.