Sirdalsheiene i vekslende vær

Nå begynte vi å føle på at tureventyret vårt gikk mot slutten. Datoen for Solveigs inntreden i arbeidslivet igjen, nærmet seg med stormskritt. Men først ville vi bruke noen dager i Sirdalsheiene slik at Solveig kunne ta de siste kommunetoppene i Rogaland. Det var to kommunetopper som sto på lista, og begge kunne tas med utgangspunkt i veien til Lysebotn. Plan A var å haike ei mil for å kunne gjøre turen inn til Strålaus til en rundtur via DNT hytta Børsteinen. Det var dessverre ingen som ville gi oss haik så vi endte opp med plan B, samme vei opp og ned. Vi kjørte til Tjodavatnet og fulgte DNT sti til hytta Langavatn der vi passerte lillebroren til Kjeragbolten, lille Kjeragbolten. Ikke fullt så imponerende som storebror. Stien går langs Langavatn, så vi kunne ha padlet packraft inn, men det var fint å gå også. Strålaus ligger like ved hytta og vi fikk en flott utsikt fra toppen.

Neste dag bar det til fjells på en litt lengre tur. Den siste toppen Lysekammen, lå såpass inne på fjellet at vi bestemte oss for å legge den inn i en liten rundtur. Terrenget var stort sett lettgått langs tydelig sti. Tidvis var det noe kupert langs stien, men utenom stien ble det straks mer krevende terreng. Vi fant en fin teltplass ved Kamtjønna ved foten av Lysekammen og Bjørn gjorde klar leir mens Solveig gikk på topptur. Turen opp til toppen bød på bratte stigninger, skrenter, små vann og masse stein som isbreen hadde lagt i fra seg. Ikke like lett å finne beste og raskeste veien opp, men Solveig kom seg opp og ned igjen til teltet i det det mørknet. Vi fulgte før vi tok inn på Grauthelleren en av turistforeningens hytter. Det var meldt mye nedbør, så vi hadde bestemt oss for å ligge «værfast» ett døgn på hytta.

Vi fulgte den gamle Skinnvegen, den gamle ferdselsvegen fra Lysebotn til Setesdalen ett lite stykke før vi fulgte den krevende sommerruta via Fitjarholet til Grautheller. Her var det lagt ut kjetting og slått inn stigebøyler da det var både bratt og glatt opp til toppen som var eneste vei opp. Vel oppe var det lett å gå siste stykke ned til Grauthelleren, en av turistforeningens hytter.

Det var meldt mye nedbør, så vi hadde bestemt oss for å ligge «værfast» ett døgn på hytta. Det hadde også Tor-Inge tenkt. Han var en rogalending som hadde ordnet seg slik i livet, at han kunne farte rundt i den lokale fjellheimen oftere enn de fleste. Fiske var hans store lidenskap. Bittet hadde vært dårlig. Derfor fant han noen garn hengende på hytta. Båt var det på stedet. Det ble til at vi satte garn mellom regnbygene. Det ble nok fisk til at vi kunne starte neste dag med en velsmakende fiskesuppe før vi sa farvel og gikk hver vår vei.

Selv om jeg delvis har vokst opp i Rogaland, kjente jeg ikke til at fjellheimen der faktisk er såpass vill og vakker som den er. Heldigvis ligger disse områdene ikke alt for langt fra Kristiansand, noe som lett muliggjør flere turer inn dit.

GPS spor og mer informasjon om turen til Strålaus

GPS spor og mer informasjon om turen til Lysekammen