Seler og kameler på Sørøya

Ja, du leste riktig. Det var det som møtte oss når vi ankom Akkarfjord med hurtigbåten. Riktignok i motsatt rekkefølge. Kamelene så vi fra båten da vi sakte seg inn mot havnen. Der gikk jammen to store hårete Mongolske kameler og koste seg i en innhegning. De var naturlig nok blitt en attraksjon på øya.
Vi hadde havnet her da padle planen ble endret i siste liten grunnet verdens mest dødelige skapning. Planen om å gå fra Kautokeino, nedover til vi kunne padle ned Reisadalen, før myggen etablerte seg for alvor falt i fisk. Varmen hadde fått beista til å blomstre litt tidligere enn normalt, slik at det nå ville være riktig så ukoselig på vidda.

Vi ble anbefalt å kjøre ut til kysten, da myggplagen er vesentlig mindre der. Ben, vår venn fra Jan Mayen insisterte på at vi måtte få med oss nordenden av Sørøya. Turen ut til Tarhalsen var bare en MÅ opplevelse å få med seg. Slik ble det. Vi var to døgn på øya, som helt klart svarte opp til forventningene som Ben hadde sådd. Fyrvokterstien ut til Tarhalsen som ble etablert i 1932 var en veldig spesiell opplevelse. Vi fikk oppleve den i strålende vær, noe som gjorde det mulig å følge stien helt ut. På vår vei ble vi fulgt av noen nyskjerrige seler, som hele tiden tittet opp på oss, liksom for å se at det gikk bra med oss. I alle fall kan vi late som det var slik det var. Terrenget ellers var lettgått. Det arktiske preget var tydelig, og selv om øya heter Sørøya så er det ett av de nordligste stedene i Norge. Øya ligger bare en halvtimes båttur fra Hammerfest, vel verdt et besøk.

GPS-track og mer informasjon om turen: Tarhalsen