Seilandstuva og Struves meridianbue

Vi kom tilfeldigvis over Struves Meridianbue da vi var på Seiland for å ta den siste kommunetoppen som Solveig manglet der, Seilandstuva. Seilandstuva ligger utilgjengelig til på øya. Store deler av Seiland er nasjonalpark, og vi var der en tur i fjor høst, se Seiland – utilgjengelig nasjonalperle. Vi hadde også fått med oss to andre kommuneoppsamlere på turen, Knut Sverre på 80 år og Stig Tore. Imponerende att en 80-åring er i såpass god form at en såpass krevende tur som Seilandstuva er gjennomførbar!

Vi hadde hyret en lokal mann, Stig, til båttransport inn til Kufjordbotn innerst i Kufjorden der vi skulle starte turen til Seilandstuva. Han var veldig pratsom og fortalte mange fine historier om øya og området på vei inn fjorden. Han sa at vi måtte se nøye på varden på toppen for den var bygd i forbindelse med Struves arbeid for å beregne jordas størrelse og form. På 1800-tallet var man var nemlig uenige om hvor sammenpresset jorda var ved polene, og den tysk-russiske astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve ledet arbeidet med å finne ut av det. Fra 1816 til 1855 pågikk arbeidet med gradmålinger fra Hammerfest i Nord-Norge til Izmail i Sør-Ukraina, en avstand på 2820 km. Vitenskapsmennene utførte målinger på 265 punkter fra sør til nord langs en meridian. Ett av disse punktene var varden på Seilandstuva som ble satt opp i 1867.

Vi var veldig heldige med været på turen, sola skinte på oss mens mørke skyer truet i det fjerne og det regnet høljet ned fire-fem kilometer unna. For gps-track og mer informasjon om turen se Seilandstuva – Hammerfest. Stig som fraktet oss driver ett overnattingssted på en gammel nedlagt internatskole, Seiland House. I tidligere tider kom barna fra øyene rundt til Altneset på Seiland for å gå på skole, og da bodde de på dette internatet. Det ble ikke nedlagt før i 2011. Vi overnattet på Seiland House etter turen. Det er ett fint utgangspunkt for de som et interessert i å utforske Seiland, og vertskapet er veldig serviceinnstilt. Nå var det mest utenlandske fisketurister som bodde der.

Etter den flotte turen til Seilandstuva kjørte vi til Hammerfest og besøkte Meridianstøtten som har vært en turistatraksjon siden den ble oppført i 1854. Her så vi Seilandstuva i det fjerne. Solveig gikk også en tur på fjellet Tyven i Hammerfest som også var ett av de 265 punktene på lista. Her hadde sherpaene vært i aksjon og laget fin trapp deler av veien opp, og det var også en igloformet dagsturhytte på toppen av fjellet som tydeligvis var ett yndet turmål for Hammerfests befolkning.