Pilegrimsleden gjennom Forollhogna nasjonalpark

Med strålende værutsikter, tid og gunstig geografisk plassering var vi nesten nødt til å ta en tur gjennom Forollhogna nasjonalpark. I tillegg til å ha den nordligste villreinstammen er området kjent for utstrakt seterdrift, ja, drift som fremdeles drives aktivt i sommerhalvåret. I tillegg gikk pilegrimsleden som en naturlig ferdselsvei for de som ville til Nidaros. Og det var det mange som ville. En del av pilegrimsleden, også kalt Østerdalsleden, går igjennom Forollhogna nasjonalpark. Vi tenkte at det måtte jo være en fin rute å ta, noe som viste seg å stemme. Selve pilegrimsleden til Nidaros er om mulig bedre kjent i utlandet enn her hjemme på berget. Hvert år er det en liten strøm av mennesker som går gjennom nasjonalparken på sin vei til Nidaros.

Logistikk opplegget ble å parkere på jernbanestasjonen på Singsås i Trøndelag, for så å ta toget ned til Os i Østerdalen. Derfra var det bare å ta beina fatt over fjellet mot Singsås igjen. Etter noen få kilometer på asfaltvei, gikk denne over til grus. Vi gikk på en svært liten trafikkert vei oppover mot Dalsbygda, som kanskje er mest kjent for å ha oppfostret Therese Johaug. Området var overraskende vakkert, ja, nesten malerisk vakkert, selvsagt godt hjulpet av været. Nå er det nesten slik at det ikke finnes ett eneste stygt sted i Norge, når været er fint. Slik sett hadde landskapet god hjelp fra værgudene når vi turet gjennom området. Gamle bygninger var det omtrent over alt. Disse var også godt ivaretatt og vedlikeholdt. Dette ble gjort grunnet gode tilskuddsordninger til de som ville ta vare på slik gammel historisk bygningsmasse. Det var også aktiv seterdrift i dalene på begge sider av fjellet.

Veien og stien var stort sett godt merket med egne merker. Noen få steder hadde disse ramlet ned eller forsvunnet. Vi fikset det der vi hadde mulighet til det. Underveis var det en del postkasser reisende kunne skrive seg inn i. Ut ifra disse lå vi ett døgn bak to tyske damer som var de første i år til å gå denne delen av Pilegrimsleden. Forollhogna nasjonalpark er oppkalt etter det høyeste fjellet i området, nemlig Forollhogna, som også er høyeste fjell i Midtre-Gauldal kommune. Pilegrimsleden går ved foten av fjellet, og Solveig måtte selvfølgelig ta en liten avstikker til toppen selv om hun har vært der ett par ganger før.

Etter ett par flotte dager i høyfjellet gikk Pilegrimsleden ned i en ny seterdal, Budalen. Her stoppet vi opp ved Storbekkøya museumssenter der det var godt tilrettelagt for slitne pilegrimer med benke og gapahuk. Det ble to overnattinger i telt og to overnattinger i åpne pilegrimshytter. Nå er pilegrimsleden lagt opp slik at med litt planlegging så skal man kunne gå hele veien uten å ha med telt og telt utstyr. Vi hadde nok med oss for mye. Planen var å være ute så lenge været holdt seg. Så når det begynte å skye til, var det bare å komme seg ned til togstasjonen til bilen.

Det var en tur i relativt lettgått terreng gjennom vakre seterdaler og over åpne fjellvidder. Det er tidlig sommer i år så det var allerede sauer og kyr på beite som vi møtte på vår vei. Vi så ikke noe til villreinen, men ekorn, hare, rype og noen få mygg møtte vi på vår vei, samt en elg som sto på god avstand og så på at vi passerte.

For mer informasjon om turen se Pilegrimsleden fra Os til Singsås.
Østerdalsleden finner du mer informasjon om her