La Gomera del 1 – Det tyske paradis

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke de mindre øyene her utenfor afrikakysten. Og spesielt La Gomera som skal være den grønneste av dem. Faktisk så finner du 80% av artsmangfoldet på kanariøyene nettopp på La Gomera..

Så etter en uke på Gran Canaria tok vi ferge først til Tenerife og så videre til La Gomera dagen etter, selvfølgelig med Fred Olsen, som driver ferger mellom øyene.

Vi ankom San Sebastian, en utrolig liten koselig by. Selv om det er turister man i stor grad lever av på øya var ikke dette påtrengende på noen måter. Fraværet av store hotellkomplekser gjør øya mer genuin, mer ekte enn disse fire vanlige store charterøyene. Tempoet er veldig bedagelig, og innbyggerne er gjennomført hyggelige og rolige i forhold til spanjolene på de andre øyene. Om dette skyldes det faktum at de er de øyboerne som genetisk er nærmest de opprinnelige innbyggerne, som var her når spanjolene «oppdaget» øyene, eller om det er fordi de som andre fjellfolk finner roen, rett og slett fordi de hele tiden må se opp på naturen og lære å leve med den. I praksis fantes det ikke kriminalitet på øya.

Fjell er det nok av, og et rikt utvalg av turløyper. I motsetning til på Granca hvor du bare treffer andre nordmenn på fjellet, traff vi ingen nordmenn her, bare tyskere. Slik sett minnet Gomera mye på Finnmark under krigen. Det virket som det var flere tyskere enn lokaleinnvånere. Heldigvis brøt disse tyskerne med bildet av den vanlige korpulente, rødmussede chartertyskeren med herrefolktendenser og bart, som du kan støte på på Granca eller Tenerife. Nei her var det vandrende hyggelige og høflige tyskere som dominerte. Foruten tyskere er La Gomera kjent for å være feriested for befolkningen på de andre øyene her nede.

La Gomera er den øya som lengst har fått være i ro i forhold til vulkansk aktivitet- Her har det over lang tid dannet seg dype daler og høye klipper over hele øya. Dette spedd med mye vegetasjon gjør øya virkelig vakker. Sagt enkelt kan man si det slik at de fineste områdene på Granca og Tenerife kan jevnføres med de styggeste områdene på La Gomera.

Før vi dro fra San Sebastian ble vi snakket til av Trygve, en nordmann som hadde forelsket seg i øya og bodde der deler av året. Han hadde kjøpt seg en båt og organiserte havfisketurer for likesinnede, for mer info se Team Bocinegro. Trygve ga oss mange tips og sprang hjem og hentet turboka; Turguide til La Gomera skrevet av Anita og Birger Løvland. Der var mange fine turer godt beskrevet. Det var veldig nyttig å ha med boken når vi dro opp i fjellene. Det ble fort over 1000 høydemetre og de mange stiene var ikke alltid like godt merket. Temperaturen var fin og været upåklagelig selv på de høyeste toppene. Egentlig helt utrolig at tyskerne får ha en så fin øy omtrent for seg selv.

Vi vandret også ned til Valle Gran Rey som er et feriested for tyskere. Stedet er også kjent som et hippiested. Her var det godt med tyske hippier i alle aldre. Dog var gjennomgangstonen grått hår med hestehale og denne evige eimen som hadde fått en nark bikkje til å gå bananas. Koselig var det uansett. Mange hippier hadde samlet seg på en bar ved busstasjonen. Der spilte og sang de gamle kjente slagere til stor glede for andre, selv om de neppe lå an til å få noen platekontrakt, for å si det sånn.

Tips:

Fergebilletter bestilles enkelt på nett på forhånd om man vil, https://www.fredolsen.es/en. Her kan man også bestille ferrybuss samtidig med fergebilletten. Man trenger ikke å printe ut billettene, de registreres på passnummeret, så man viser bare passet når man skal gå på ferrybussen og på ferga. Ferrybuss er en gratis buss som går mellom Las Palmas på Gran Canaria og Agaete der ferga til Tenerife går fra. Ferga fra Gran Canaria går til hovedstaden Santa Cruz på Tenerife, og herfra går det ferrybuss til Los Cristianos der ferga til La Gomera, El Hierro og La Palma går fra.

Vi bodde på ett koselig lite hotell i San Sebastien Hotel Villa Gomera.