Jan Mayen neste

Nå er jobben sagt opp, leilighetene leid ut og Bjørn har blitt pensjonist, så nå skal vi prøve oss som uteliggere i ett års tid. Først går turen til Jan Mayen der vi skal jobbe som feltarbeidere for Norsk Polarinstitutt på sjøfugl i sju uker. Jan Mayen er en viktig hekkelokalitet for flere sjøfugler, blant annet polarmåke, storjo, havhest, lomvi og polarlomvi som er de artene vi skal jobbe med. Vi hadde samme jobben i fjor, så har tatt med noen bilder fra fjordårets tur.

Det blir en luksus start på livet som uteligger, for her er det kokker som lager mat til oss og vi skal stort sett overnatte i by, Olonkinbyen. Det er ikke akkurat noen storby det er snakk om. Her bor 18 mennesker som jobber for forsvaret og Meterologisk institutt i seks måneder av gangen. I tillegg kommer det noen gjester som oss som har kortere jobboppdrag på øya.

For de som ikke vet hva Jan Mayen er, så er det Norges vestligste øy. Den ligger midt i nordishavet mellom Island, Grønland, Norge og Svalbard på 71 grader nord og 8 grader vest. Grønland er nærmeste, kun 460 km unna. Det er en vulkansk øy og det høyeste fjellet på øya er vulkanen Beerenberg 2272 moh. Dette er verdens nordligste vulkan over havnivå og Norges eneste aktive vulkan.

Det er ikke så enkelt å komme til Jan Mayen, flyplassen er ikke åpen på sommerstid og det er ingen havn, men vi får skyss med Sørøysund som er ett gammelt landgangsfartøy som tidligere tilhørte forsvaret. Det er nå i privat eie, og i tillegg til å frakte utstyr og folk til Jan Mayen en gang hver sommer, så brukes det blandt annet til å frakte reinsdyr til og fra sommerbeite. I og med at det er ett landgangsfartøy så er det helt flatt under slik at det kan kjøre baugen helt opp på sandstranda i Kvalrossbukta på Jan Mayen og hjullasteren på Jan Mayen kan da kjøre inn på båten og losse. Men det er en ulempe med at det er helt flatbunnet og det er at det blir mye bevegelse i båten selv bare med antydning til bølger. Reisen opp tar ca tre døgn så vi håper på stille hav uten for mye bevegelser.