Helle Temagami kniv – brukererfaringer

Jeg har en svakhet for fulltangekniver. Å la stålet være gjennomgående fra skaft til blad gir en soliditet man ikke finner i den tradisjonelle tollekniven. Jeg syntes lenge det var rart at ikke norske knivprodusenter hev seg på trenden med å også lage fulltangekniver til turbruk.

Helle var nok en av de første, da de kom med modellen Temagami i 2011. Dette var en kniv som de hadde utviklet i samarbeid med Les Stroud, en kjent TV personlighet i overlevelsessegmentet.    

Jeg falt for kniven med en gang jeg fikk den i hendene. Kniven føltes nesten perfekt, lett og fint balansert som den var. At utseendet var tiltalende i seg selv med blankt blad og bjørkeskaft, ga den det norske villmarkspreget jeg var ute etter.  Kniven er riktignok ikke en ordentlig fulltangekniv. Helle har latt skaftet omfavne buken på stålet, noe som gir en varmere følelse i hånden på hustrige dager.  

Helle har ord på seg for å ha godt stål. Det kan jeg skrive under på. Deres tre lags laminatstål holder meget godt på eggen. Jeg har faktisk ikke slipt min enda, og den er mye brukt.

Dette er en kniv som går under segmentet bushcraft i USA og Cannada. Altså kniver beregnet på utearbeid i skogen, fortrinnsvis til trearbeid. Kniven er tradisjonelt «scandi» slipt, slik mesteparten av våre nordiske kniver er. Jeg tenkte at kniven skulle erstatte mange av mine andre kniver. Det har den i praksis ikke gjort. Jeg finner den for stor for jaktbruk, selv om den nok hadde funket fint til det. Den oppleves heller ikke som dette solide verktøyet man ikke er redd for, som brukes til alt mellom himmel og jord når man er på tur. Kniven oppleves nesten som for fin og kostbar. Og dyr er den etterhvert også blitt. Nyprisen har mer en fordoblet seg, siden jeg gikk til anskaffelse av min. 

På Youtube finnes en rekke tester av kniven. En svakhet som går igjen er fingerstopperen nede før bladet. Denne er bare av tre, og følgelig mulig å ødelegge ved hårdhent bruk. Jeg batonerer mye med knivene mine. Det blir mest småpinner og kvist som splittes opp for å brenne bedre i pinnebrenneren. Ellers klages det en del på finnishen på Helleknivene. Den er svært varierende, spesielt på skaftene. Selv har jeg for vane både å pusse og polere skaftene på mine Hellekniver. Mange av dem blir riktig så fine da skaftmaterialet oftest er av fine emner. Men knivene deres er tross alt håndtverk. Derfor kan en kniv ha et fantastisk flott skaft, mens en tilsvarende annen kniv kan gi et mye kjipere inntrykk.

Temagamien blir stort sett valgt vekk når jeg nå er ute, til fordel for kniver med mer målrettede bruksområder. Imidlertid har Helle kommet med en hel serie fulltangekniver. Jeg liker den nyere Wabakimi kniven deres veldig godt. Det er i praksis en forkortet utgave av Temagami kniven. Jeg tror Wabakimi kniven i praksis kan gjøre alt det Temagami kniven kan, men kanskje fungere bedre som vomme og flåkniv på jakt.

Temagami leveres også i en ikke rustfri carbon utgave. Det har vært foretatt noen små endringer på knivene siden de først ble introdusert. Spesielt sliren er endret, og ikke nødvendigvis til det bedre.

Min har denne tradisjonelle tolleknivsliren du han sette kniven i begge veier. De nyeste modellene har en slire som virker litt enklere med kun en knivretning.

Uansett er man jo norgespatriot. Å, ha i alle fall en kniv laget innenlands er derfor et must. Temagami er alt i alt en god kniv som jeg bare kan anbefale.